lese høyt

Ikke engang to år hadde gått siden arbeidsgrupper fra Den kristelige demokratiske union hadde dannet seg i det ødelagte Tyskland etter krigen, flere steder. Men allerede truet det unge partiet med å bryte opp igjen. Selv om man følte seg bundet av den kristne motivasjonen for politisk handling, var hvordan den skulle implementeres diskutabel. Enkelt sagt sto en kristen-sosialistisk orientert fløy overfor en privat liberal. De kristne sosialistene var de sterkeste i den britiske okkupasjonssonen, og derfor ble diskusjonen skjerpet den skarpeste, sentrert rundt borgermesteren i Köln Adenauer. Fordi han hadde en klar posisjon: "legger vekt på progressiv sosial reform og sosialt arbeid, ikke sosialisme". For å kunne lede partiet så langt som mulig inn i det første parlamentsvalget i den britiske sonen (20. april 1947) søkte soneordfører Adenauer imidlertid et oppgjør med sosialistene i unionen. Kompromissformelen ble kalt "offentlig økonomi" og betydde en tredje vei mellom statskapitalisme og statlig sosialisme. Ironisk nok inneholdt Ahlener-programmet imidlertid også krav som "sosialisering av gruveindustrien" eller "adskillelse av selskaper". Likevel var dette programmet verken en "ungdommelig synd" eller en "kamuflasjonsmanøver", som noen kritikere tror, ​​men et strategisk kompromiss, som til slutt gjorde CDUs suksess mulig.

© science.de

Anbefalt Redaksjonens