Halleys komet er lett å kjenne igjen på grunn av halen. Dette gjelder ikke alle kometer. Foto: NASA / Kuiper Airborne Observatory
I de ytre delene av solsystemet kan flokker med mørke kometer virvle rundt, noe som også kan være farlig for jorden. Astronomer Bill Napier fra University of Cardiff og David Asher fra Armagh Observatory i Nord-Irland anslår antallet av disse himmellegemene opp til 3000. Så langt er bare 25 aktive kometer kjent. Svingningen av solsystemet rundt det galaktiske planet distraherer gjentatte ganger kometer fra fjerne områder mot solen. Disse kometene har høyere hastighet enn asteroider og er derfor farligere. Astronomer bør derfor følge med på disse kometene i sine observasjoner, antyder forskerne. Forskerne analyserte de kjente påvirkningskraterne fra himmellegemer på jorden de siste 250 millioner årene. Distribusjonen deres blir best forklart med periodiske kometære svermer som trenger inn i solsystemet. Drivkraften her er solen selv: dens tyngdekraft forstyrrer fjerntliggende reservoarer og distraherer dem. Mange av disse kometene kunne fremdeles reise på lange baner gjennom solsystemet. Rundt 25 aktive kometer som utvikler sin karakteristiske hale nær solen er kjent for astronomer. Disse inkluderer for eksempel Halley Comet. Imidlertid estimerer astronomene Napier og Asher omtrent 3000 kometer av denne typen totalt, basert på deres studier.

Antagelig har de reflekterende islagene på denne mørke kometen for lengst fordampet. Den gjenværende overflate skorpen reflekterer knapt lyset og er derfor vanskelig å oppdage for teleskoper. Noen observasjoner støtter avhandlingen om de mørke kometene: På den nærmest jordflyttende kometen IRAS-Araki-Alcock i 1983 var bare omtrent en prosent av overflaten aktiv. Den observerte kometen Borrelly i 2001 hadde store svarte flekker. Svart betyr imidlertid ikke usynlig, sier andre astronomer. Likevel kunne slike kometer absorbere sollyset og bli oppdaget av den utsendte varmestrålingen.

Astronomer understreker at mørke kometer er dobbelt så raske som asteroider i bane rundt jorda. Den tidlige varslingstiden ville være kortere og farene for livet på jorden ville være større. Et lite eksemplar av disse kometene kunne ha utløst den såkalte Tunguska-hendelsen, der en påvirkning i Sibir i 1908 ødela 2000 kvadratkilometer skog.

New Scientist (Nr. 2695, s. 11) ddp / science.de? Martin Schäfer-annonse

© science.de

Anbefalt Redaksjonens